Avlshistorie
Avlshistorien til disse hestene fører tilbake til middelalderen. Et stort samarbeide innom avlen på rasen gjorde at man kunne avle på de fineste eksemplarene, noe som førte til at Schwarzwaldhestene holdt høy kvalitet. I 1896 ble Avlsforbundet for Schwarzwälderen (Schwarzwälder Pferdezuchtgenossenschaft) stiftet i St.Märgen. Foreningen jobbet for å gi rasen en bedre og lik standard, da de var veldig ulike i utseendet. Denne foreningen ble i 1936 innlemmet i Badens hestestammbok (Badisches Pferdestammbuch) i Karlsruhe. Etter andre verdenskrig ble denne stammboken delt i to(Heidelberg und Neustadt). Først i 1978 ble disse igjen ført sammen, da „Hesteavlsforbundet i Baden-Württemberg(Pferdezuchtverband Baden-Württemberg e. V.) oppsto.
Det karakteristiske ved den idag igjen begjærte „Skogshesten“, ville ikke overlevd uten motstanden til hoppeeierne i tiden mellom 1880 og 1960. I 1880 trådte kåringsloven i kraft, og med grunnlag i denne prøvde Land-stutteriet(den statseide hingsteholderen) å forandre typen til den „badiske kaldblodshesten“, ved å påby innkryssing av tyngre utenlandske kaldblodsraser, bl.a. „Brabant“-hester, som skulle gi størrelse og styrke til rasen. Bøndene i Schwarzwald vegret seg mot dette, ved at de fortsatte å bruke de ukårede hingstene av „Skogshest-typen“ i avlen, på tross av trusselen om høye pengestraffer. De brukte de lettere skogshingstene i smug, og identitetspapirer ble forfalsket for å kunne registrere føllene allikevel. Foreningen merket snart at innkryssningen av de tyngre rasene ikke var så vellykket, og man tillot bøndene og avlerne å krysse inn de rasene de ville, isteden ble det laget regler for utseende og temperament for at de skulle få bli registrert.
Den spesielle linfargen på man og hale, og eksteriøret vitner om at schwarzwald-fuksen har slektskap med den østeriske Norikeren. På 1950-tallet krysset man inn Norikeren i rasen for å befeste den spesielle fargen til hesten, og for å høyne kvaliteten enda mere på rasen. Men selv på tross av dette fantes det bare ca 160 registrerte hopper i 1981, og den tyske regjeringen plasserte rasen under beskyttelse, som sjelden husdyrrase. For å sørge for at kun de beste eksemplarene brukes i avl, må hingstene i dag gjennomgå prestasjonsprøver for å bli godkjent, samtidig som det legges stor vekt på eksteriør, utseende og temperament.
Rundt år 2000 hadde antallet øket til ca. 800 registrerte hester, da rasen viste seg å fungere utmerket som kraftigere ridehest. Og det unike utseendet har gjort dem populære. Avlerne satser nå på de noe mindre hestene, for ytterligere å selge rasen som kraftig fritids-, ride- og kjørehest. Rasen ansees forsatt som i faresonen, men antallet hester øker stadig.
Avlshingster står idag tilgjengelig i de forskjellige avlstasjonene til Tysklands eldste statlige stutteri Marbach -
Feldsee - far til hingsten vår - Feldstern
